Å finne lykken i lykkelandet

IMG_5362

Om jeg skulle få ett ønske, så måtte det være at barna mine skulle være lykkelige! Det er ganske enkelt akkurat nå, kan løses ved å poppe popkorn på komfyren eller å kaste dem høyt til værs så det kiler i de små magene. Bekymringene de har i dag er enkle å løse. Men jeg vet jo at det kommer en dag, og den kommer fort, der de vil møte større utfordringer enn å krangle om en lekebrannbil. De vil oppdage områder der de ikke strekker til, erkjenne at noen drømmer vil forbli nettopp drømmer, selvfølelsen vil få seg en knekk. Og jeg gruer meg så inderlig til den dagen kommer. Til øyeblikket der de står gråtkvalt, og det ikke lenger holder å si «Kjære deg, kan du ikke leke med søppelbilen i stedet?». Det kommer en dag da det ikke er noe som helst jeg kan si for å gjøre det bedre.

Jeg vet at jeg lever i en småbarnsboble, gutta mine er fortsatt er 100 % uskyldige og de eneste sårene deres er fysiske, som skrubbsåret på kneet fra et fall på sykkelen. De skal bli mer hardhudet, og det skal jeg – som mamma – også. Men akkurat nå er jeg en hønemor. Jeg plastrer sårene og kjøper knebeskyttere. Og jeg bekymrer meg for framtiden. Jeg sparer i deres navn, slik at de har en buffer den dagen voksenlivet slår mot dem. En buffer for dem, en trygghet for meg, selv om den lille summen jeg overfører i måneden kanskje ikke vil resultere i stort mer enn en basskasse i russebussen i år 2032. (Psst .. I Kamille nr 13 får du tips og råd om hvordan du bør spare til de små!) Det føles likevel godt å investere i deres framtid. I deres lykke. Det er kanskje gode odds for å lykkes her i Norge, men jeg ikke tenke meg noe verre sted å være ulykkelig enn i verdens lykkeligste land. Det handler om kontraster. Om fallhøyde. Kanskje er det ikke så rart at psykiske lidelser har blitt et folkehelseproblem.

Lykkelandet Norge. Vi skal jo selvfølgelig være takknemlige for at vi har det så godt. Og det er vel nettopp den takknemligheten som er nøkkelen. Skal du nyte lykken må du lære deg å være takknemlig. Nesten hver dag forsøker jeg å minne meg selv på hvor godt jeg har det – her og nå. Men det er merkelig hvor vanskelig det er. I Kamille nr. 13 har Olav Brostrup Müller skrevet en tekst om at lykken alltid er et annet sted. Hvem kan lære oss å nyte lykken der vi faktisk er? Det er jo barna, selvfølgelig. De er i øyeblikket, de kjenner på lykken hver dag. Kanskje kan jeg lære like mye av dem, som de kan av meg. Og kanskje er den beste investeringen i deres lykke, å gjøre mitt for at de bevarer den egenskapen så lenge som mulig.

Advertisements
Å finne lykken i lykkelandet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s