Jula for meg, er en baconpølse på Ryen


Små føtter tasser bort til senga. «Mamma, er du våken? Det er jul!» Vi trer på tøflene, setter oss godt til rette under ullpleddet, ser Julemorgen på tv. Spiser noen julekaker, før frokost. Det kribler av forventning, både hos store og små. Vi lager en snømann i hagen, og kanskje en liten snølykt, før vi går inn og ser Tre nøtter til askepott. Vi pynter oss. Fine små gutter i skjorte og bukseseler, sjelden ser vår lille familie så velstelte ut. Kjører til kirken og lar ørene fylles av sang og barnekorpsmusikk. Tenner lys og minnes de som ikke er hos oss mer. Hjem til julemiddag, lukta av ribbe og glade besteforeldre. Endelig får barna åpne julegaver! De hviner av fryd og koser seg med lekene, mens far og mor lener seg tilbake med en kopp kaffe.

Ja, særlig.

«Vræl!» Klokken er fem. På julaften! Seriøst? Jeg sitter i halvsøvne på sofaen med en knøtt som stirrer mot den turkise klokka på NRK3. Halvannen time til Julemorgen. Etter frokost foreslår jeg å gå ut i snøen, eller regner det? Gutta vil heller se på traktor på YouTube. Tre nøtter til Askepott er grusomt kjedelig, synes de små, dessuten må vi straks dra til kirken. Minsten søler hele saftglasset utover finskjorta og eldstemann nekter å ha på seg den buksa! I kirken spiller barnekorpset Glade jul med sure toner. Minsten åler seg av utålmodighet på fanget mitt. Vi får vente ute. Det er iskaldt! Føttene mine har allerede neglesprett, og nå skal vi innom gravene. Nå ble det lenge til middag. I år igjen blir det en baconpølse på bensinstasjonen på Ryen. Hjemme er det en umulig kamp mot klokka for å få ribba klar før Sølvguttene synger jula inn. Barna vil ikke spise, de er utålmodige. Og når det endelig er tid for pakker er de stuptrøtte. Haugen under treet får vente til i morgen tidlig. I nitiden synker jeg ned i sofaen med trøtte øyne.

Men vet du hva? Det blir jul i år også, om enn ikke så harmonisk som planlagt! Det hadde nesten vært feil om korpset spilte feilfritt. Og den baconpølsa på Ryen har nærmest blitt en juletradisjon. Og ingen ting er hyggeligere enn gaveåpning om morgenen 1. juledag – helt uten forventningspress.

Opprinnelig publisert som lederartikkel i Kamille nr. 25.

Reklamer
Jula for meg, er en baconpølse på Ryen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s