Kronikk: Bor det en Trump i oss alle?

Av Elisabeth Lund-Andersen, redaktør i Hjemmet, Kjersti Moen, redaktør i Norsk Ukeblad, Madeleine Strand, redaktør i Kamille, og Monica Lid, redaktør i Klikk.no.

Publisert i Aftenpostens papirutgave og på nett 30/9/16.

IMG_1614.JPG

Er det forskjell på å bli kalt «gris» og «hushjelp» eller «hore» og «kjerring»? Selvfølgelig. Håper vi. Det er bare den republikanske presidentkandidaten Donald Trump som kan finne på å kalle en dame for gris. Håper vi.

Men i et fellesintervju med Hjemmet, Norsk Ukeblad og Kamille forteller statsministeren at hun blir kalt «jævla kjerring» eller ett eller annet nedsettende hver eneste dag. Så er det noen forskjell på Trump og oss andre?

Denne uken offentliggjør Egmont Publishing resultatet av en omfattende spørreundersøkelse blant 2300 kvinner i alderen 18+. I undersøkelsen som har fått navnet «Kvinne 2016», har vi stilt spørsmål om holdninger og tanker rundt livet, relasjoner og karrière.

Ingen kvinner går fri

Et av de mer deprimerende funnene er følgende: 20 prosent av alle kvinnene er blitt kalt hore. Verst er det i den yngste aldersgruppen, det vil si fra 18–29 år, der nesten halvparten har opplevd å bli kalt hore.

49 prosent av alle spurte er blitt kalt kjerring. Et ord som mange tenker er innenfor, men som tvert om ofte er utenfor det akseptable fordi det ofte anføres av «jævla». Erna Solberg bekrefter at ingen kvinner går fri. Ei heller en statsminister.

– Jeg opplever nesten daglig å få en eller annen melding. «Jævla kjerring» eller noe sånt, forteller Erna Solberg når vi gir henne funnene i Egmont Publishings store kvinneundersøkelse «Kvinne 2016». Vi innviet henne i funnene fordi norske kvinner mener at hun er et godt forbilde.

Språkbruken smitter til barna

I en artikkel med Erna og hennes søstre, som alle er over 50 og i lederposisjoner, utdyper statsministeren språkbruken på følgende måte: – Det kommer talentløse politiske meldinger med en språkbruk, som hadde mor eller far sett det, ville de ha grepet inn. Det skjer blant voksne, og det smitter over på barna.

Men, sier hun videre, det er jo ikke slik at jenter ikke ble kalt hore før, det var jo sånn i ungdomsmiljøene da jeg gikk på skolen. «Hun der er en tøyte», ikke sant?

Men poenget er at konsekvensene er så mye større nå. Plutselig er det tusen personer som vet om det, istedenfor at det går et rykte om en historie. Det handler om å faktisk respektere andre mennesker.

Seksualiserte skjellsord

Debattklimaet er blitt tøffere for begge kjønn, men én ting skiller i økende grad skjellsord rettet mot kvinner og menn: nemlig at førstnevnte er blitt mer seksualisert de siste årene. Og at bruken av uakseptable ord er økende.

– At så mange som 20 prosent sier at de er blitt kalt hore og 49 prosent kjerring er sjokkerende og urovekkende, sier Kristin Skaret Orgeret, som er professor ved institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun har studert tallene i vår undersøkelse og mener at tiden er moden for en bevisstgjøring blant menn, men også kvinner, om hvordan vi bruker språket vårt.

Men skal vi redusere dette til et språklig problem? Er vi kollektivt rammet av manglende impulskontroll, slik at vi bare må rope ut tabuord i øst og vest, med sosialt upassende innhold?

Eller står vi overfor et problem som er større enn ordene i seg selv? Et holdningsproblem? Er vi kommet dithen at det faktisk er blitt sosialt akseptabelt med trumpete oppførsel som reduserer jenter til horer og damer til jævla kjerringer?

Et skjellsord er et skjellsord

Chill ned, sier du kanskje. Ingen grunn til å ta på vei, for ordene har mistet sin makt. Ord som hore er glidd inn i hverdagstalen og er tømt for innhold. Altså: En hore er ikke en hore er ikke en hore. Sånn i det daglige.

Sier du det? Men hvorfor bruker du det da? For å tulle litt? For å gi meg et tomt og innholdsløs kompliment? Tror du kanskje det gjaller av respekt og likeverdighet i de tomme hulrommene mellom de fire bokstavene som danner ordet H O R E?

La oss kalle en spade en spade. En spade er fortsatt en spade selv om den er tom for innhold. Et skjellsord er fortsatt et skjellsord. Det er svært få kommuniserende mennesker som virkelig tror at ordene og språket har mistet sin makt. Tvert om. «Ord (og bilder) er mektige våpen. Misbruk dem ikke», som det står i pressens egen etikkplakat.

På verdigheten løs

En rekke undersøkelser viser at unge jenter blir såret av å bli kalt hore. Det går på ryktet og verdigheten løs. De opplever det kvinneundertrykkende, sier Orgeret i en kommentar til «Kvinne 2016».

Det er nå det er upassende hvis du som leser dette tenker «hun er så søt når hun er lei seg». Nei, ingen er søte når de er lei seg. Dessuten er såret og lei seg i denne sammenheng ikke et problem på individnivå.

Kvinneundertrykkende språkførsel er vårt alles problem. Det farger synet på kvinner. Det farger kvinners syn på seg selv. Det påvirker kvinners deltagelse i yrkeslivet og i samfunnsdebatten.

Denne verbale maktdemonstrasjonen, denne tsunamien av skjellsord –og i særdeleshet de seksualiserte skjellsordene – som preger vårt samfunn i stadig større grad, bidrar til å holde kvinners selvtillit nede.

• 53 prosent av kvinnene vi har intervjuet i «Kvinner 2016» sier at likestillingen i Norge ikke er kommet langt nok.

• 3 av 4 mener det er for få kvinner i toppledelsen i norske bedrifter. 6 av 10 mener det er lettere å rakke ned på kvinnelige sjefer enn mannlige.

• 1 av 3 mener hun blir usynliggjort i arbeidslivet når hun passerer 50.

• 47 % mener de balanserer bra mellom familieliv og jobb.

Det siste visste kanskje ikke VG da de nylig ryddet forsiden for en «oppsiktsvekkende» nyhet om at statsråd Sylvi Listhaug velger både barn og jobb? På bakgrunn av funnene i undersøkelsen «Kvinne 2016» gjør redaktørene i kvinnebladene i Egmont Publishing nå felles front for å komme seksualisert maktspråk til livs. Vi har kalt vår holdningskampanje #typiskdamer. Det er for eksempel #typiskdameråvågeåsifraatnokernok.

Derfor oppfordrer vi alle som kommuniserer, til å gå litt i seg selv og tenke på hvordan de omtaler andre. Vi ønsker at flere kvinner skal bli sett for de positive egenskapene de har og kalles ved sitt døpenavn fremfor et negativt økenavn.

MER OM KVINNE 2016: Bli kjent med undersøkelsen

Advertisements
Kronikk: Bor det en Trump i oss alle?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s