Jobb er best i arbeidstida

Capture2

– Når logger du av for kvelden?

– Logger helst av når jeg går fra jobb, men det blir gjerne en liten kveldsøkt etter barna har lagt seg. Det har blitt en veldig dårlig trend dette med å aldri logge av! Viser det at du jobber hardt om du svarer på e-poster rundt midnatt? Kanskje. Men jeg er mye mer imponert over dem som klarer å gjøre en fantastisk jobb innenfor vanlig arbeidstid.

Dette var det siste spørsmålet, da jeg svarte Journalisten i spalten Morgenrutinen. Les hele intervjuet her:

https://journalisten.no/2017/09/madeleine-dahl

Advertisements
Jobb er best i arbeidstida

36 % leservekst!

Capture

– For ett år siden hadde vi aldri trodd vi skulle være her vi er i dag. Det er utrolig gøy!

Madeleine Strand (32) sitter i Egmonts lokaler i Nydalen i Oslo og stråler når hun snakker om de ferske lesertallene.

Kamille-redaktøren kunne nesten ikke tro det da hun så leserøkningen på 36 prosent.

Fra 113.000 til 150.000 lesere.

Var det virkelig sant? Det hadde vært tøft en stund, med bare røde tall å se. Sånn har det vært i magasinbransjen i lange tider, og Strand og kollegaene hadde ikke visst helt hva de skulle gjøre.

– Noen ganger kan det virke som at uansett hva vi gjør, så går det bare nedover. Da er det desto morsommere når det snur, og begynner og gå bra! Det gjør at vi ser at det er mulig, sier Strand.

Les hele saken på medier24.no:

https://www.medier24.no/artikler/madeleine-og-kollegene-droppet-dillet-loftet-innholdet-og-styrket-meningene-det-har-gitt-kamille-36-prosent-leservekst/409417

 

36 % leservekst!

Å finne lykken i lykkelandet

IMG_5362

Om jeg skulle få ett ønske, så måtte det være at barna mine skulle være lykkelige! Det er ganske enkelt akkurat nå, kan løses ved å poppe popkorn på komfyren eller å kaste dem høyt til værs så det kiler i de små magene. Bekymringene de har i dag er enkle å løse. Men jeg vet jo at det kommer en dag, og den kommer fort, der de vil møte større utfordringer enn å krangle om en lekebrannbil. De vil oppdage områder der de ikke strekker til, erkjenne at noen drømmer vil forbli nettopp drømmer, selvfølelsen vil få seg en knekk. Og jeg gruer meg så inderlig til den dagen kommer. Til øyeblikket der de står gråtkvalt, og det ikke lenger holder å si «Kjære deg, kan du ikke leke med søppelbilen i stedet?». Det kommer en dag da det ikke er noe som helst jeg kan si for å gjøre det bedre.

Jeg vet at jeg lever i en småbarnsboble, gutta mine er fortsatt er 100 % uskyldige og de eneste sårene deres er fysiske, som skrubbsåret på kneet fra et fall på sykkelen. De skal bli mer hardhudet, og det skal jeg – som mamma – også. Men akkurat nå er jeg en hønemor. Jeg plastrer sårene og kjøper knebeskyttere. Og jeg bekymrer meg for framtiden. Jeg sparer i deres navn, slik at de har en buffer den dagen voksenlivet slår mot dem. En buffer for dem, en trygghet for meg, selv om den lille summen jeg overfører i måneden kanskje ikke vil resultere i stort mer enn en basskasse i russebussen i år 2032. (Psst .. I Kamille nr 13 får du tips og råd om hvordan du bør spare til de små!) Det føles likevel godt å investere i deres framtid. I deres lykke. Det er kanskje gode odds for å lykkes her i Norge, men jeg ikke tenke meg noe verre sted å være ulykkelig enn i verdens lykkeligste land. Det handler om kontraster. Om fallhøyde. Kanskje er det ikke så rart at psykiske lidelser har blitt et folkehelseproblem.

Lykkelandet Norge. Vi skal jo selvfølgelig være takknemlige for at vi har det så godt. Og det er vel nettopp den takknemligheten som er nøkkelen. Skal du nyte lykken må du lære deg å være takknemlig. Nesten hver dag forsøker jeg å minne meg selv på hvor godt jeg har det – her og nå. Men det er merkelig hvor vanskelig det er. I Kamille nr. 13 har Olav Brostrup Müller skrevet en tekst om at lykken alltid er et annet sted. Hvem kan lære oss å nyte lykken der vi faktisk er? Det er jo barna, selvfølgelig. De er i øyeblikket, de kjenner på lykken hver dag. Kanskje kan jeg lære like mye av dem, som de kan av meg. Og kanskje er den beste investeringen i deres lykke, å gjøre mitt for at de bevarer den egenskapen så lenge som mulig.

Å finne lykken i lykkelandet

Å velge / å velge bort

madeleine

Downsize. Det ordet kan jeg like. Tanken på å lette litt på trykket, lette skuldrene. For er det ett problem kvinner i vår tid sliter med, så er det jo at vi griper over altfor mye. Vi skal naturligvis både jobbe og ha et velfungerende familieliv. Vi skal være sosiale, kulturelle og oppdaterte. Vi er rett og slett ganske dårlige på å prioritere. Vi skal nyte alt livet har å by på, og det ene kan ikke gå på bekostning av det andre. Og når vi lurer på om vi klarer å rekke alt, da kommer det en eller annen idiotisk motivasjonspost opp i facebookfeeden vår der det står «You have as many hours in a day as Beyoncé». Døgnet hennes er nok like langt som mitt, men det er vel også det eneste vi har felles. Økonomien vår er det i hvert fall ingen likhetstegn mellom. Og penger gir frihet. Jeg er rimelig sikker på at ikke Beyoncé vasser i klesvask etter en hektisk periode. Også rimelig sikker på at hun aldri støvsuger med et barn hengende rundt halsen. For oss vanlige dødelige er derfor «downsize» et viktig stikkord. Det er befriende og herlig å downsize når det gjelder ting. Å tømme ut alt rotet av skapene, slik som Mie og Maria som du møter i nyeste Kamille. Å kvitte seg med ting kan være vanskelig nok, men det er likevel den enkleste delen av det å downsize. For når det handler om det sosiale, blir det noen hakk med følelsesladet. Helene i samme artikkel har downsized vennskap. Det virker helt grusomt og ganske befriende på samme tid. Om du ikke nødvendigvis slår opp med noen av venninnene dine, så er det kanskje i hvert fall en idé å ta en prat med dem om forståelse. Forståelse for at det blir lenge mellom hver gang dere ses. Forståelse for at dagene er hektiske og at du er nødt til å prioritere tiden din hardt. Da tror jeg faktisk mange vil oppleve at vi ikke er alene på dette ekspresstoget vi kjører! For veldig ofte opplever jeg at i det jeg skal til å unnskylde meg for at jeg ikke har fått fulgt opp, ikke har funnet tid, så tar venninnen min meg i forkjøpet og sier: «Beklager at du ikke har hørt fra meg, det har vært så travelt!». Kanskje er det ikke vennskapene som må downsizes, men forventningene til hva de skal innebære. Bare glem Beyoncé. På alle områder er den viktigste investeringen du kan gjøre i livet ditt å klare å velge – og å velge bort.

Nysgjerrig? Les mer i Kamille nr. 12 – med Camilla Pihl på forsiden – der denne teksten opprinnelig er publisert som leder.

Å velge / å velge bort

Aldri mer dårlig treningssamvittighet!

FullSizeRender2.jpg

Hverdagen er utvilsomt travel og det første som ryker når tiden blir knapp er trening. «Du har da tre kvarter!» sier irriterende spreke venninner, og argumenterer for at det ikke behøver å ta spesielt lang tid. Men å komme seg over dørstokkmila, komme meg på treningssenteret, gjennomføre en tre kvarters økt, dusje og vaske håret, skifte og komme meg hjem igjen … Det krever mye mer enn 45 minutter med svette.

Jeg brukte mange år på å slippe den dårlige treningssamvittigheten. På å fjerne den kritiske røsten i hodet mitt som sier at jeg er udugelig og lat som ikke kom meg på trening i dag heller! Men vet du hva, om den ikke er 100 % borte, så kjenner jeg at jeg kjapt kan avfeie den. For jeg har fått til noe som er mye bedre enn tre treningsøkter i uka, jeg har fått til en aktiv og sunn livsstil. Det er ikke en livsstil som kommer til å få deg til å måpe av beundring, men det er en livsstil som gir meg passe mye mosjon og ikke minst en god balanse i livet. Helene Sandvig (som for øvrig nok er mye sunnere enn meg!) er litt inne på det i intervjuet i Kamille høstpuls. Hun forteller at ved å droppe treningssenteret og heller snike inn aktivitet i hverdagen, har hun kommet i sitt livs beste form.

«En gang kjørte jeg til treningssenteret og ble sittende i bilen utenfor i fullt treningsutstyr, bare for å kjøre hjem igjen. Jeg orket ikke gå inn. Da tenkte jeg: Hva er det jeg holder på med?», forteller hun.

Det kunne ha vært meg! Nå er aktivitet og trening mest av alt styrkeøvelser på stuegulvet, noen joggeturer i sola, og lange turer med familien. Her om dagen tok vi en sykkeltur opp bakkene til Sognsvann med barna sittende og synge i barnesetene sine.
Hyggeligere treningsøkt finnes jo ikke! Og det beste av alt er at det er gjennomførbart i en hektisk uke.

Gjennom dette magasinet ønsker vi å gi deg inspirasjon til en litt sunnere livsstil denne høsten! Til å ta aktive valg i hverdagen og snike inn noen treningsøkter fordi du
har lyst – ikke fordi du føler du må.

Kamille høstpuls med flotte Helene Sandvig på forsiden er i salg nå – og der var denne teksten opprinnelig publisert som lederartikkel.

Aldri mer dårlig treningssamvittighet!

På tide å kle på seg …

FullSizeRender

Akkurat nå har jeg tre-fire fylte handlekurver i shoppingapps og nettbutikker. Jeg går stadig inn og endrer på dem, ombestemmer meg, legger til og trekker fra. Kanskje ender jeg med å bestille én av dem. Kanskje ingen. Men det er ikke til å komme unna at det virkelig frister å fornye litt akkurat nå! Det er det samme hvert år. Nå kommer høstmoten i butikk, og selv om den ikke er voldsomt annerledes fra år til år, så er det alltid noe som gjør at de nye jeansene er litt hvassere enn de jeg allerede har i skapet. I denne utgaven gir vi stor plass til høstens trender, så du slipper å saumfare butikkene, men kan se deg ut noen utvalgte godbiter til garderoben fra din egen sofakrok.

Men det er faktisk ikke bare det at høstmoten ankommer som gjør at det kribler i nettshoppingfingrene mine … Det er rett og slett at jeg er overklar for å kle på meg! Gjennom sommeren har jeg labbet rundt i Toms, shorts og T-skjorte. Det har vært helt nydelig, men nå gleder jeg meg til å sette sammen noen fine antrekk igjen. Til det blir akkurat kaldt nok til å gå med en kul skinnjakke. Til å stikke føttene i noen fine ankelstøvletter. Jeg er rett og slett ganske mettet med sommer og bar hud. Og det er jo det som er så fint med Norge, sesongene gir oss noen tydelige skifter. Nå ser jeg fram mot høsten. Med tente lys i vinduskarmen, rødvin i glasset og en deilig ull-genser.

Og for meg som elsker hverdager er det jommen godt å være fullt tilbake på jobb! Og det med senkede skuldre, fordi jeg vet at barna mine har det helt ypperlig i barnehagen. I Kamille nr 11 kan du lese en aldri så liten hyllest til de verdifulle menneskene som tar vare på barna våre fra ni til fire. Som Annette Berg, som virkelig så lille Colin for den han var og forsto hva han hadde behov for. Og det er jo nettopp takket være mennesker som henne at hodet mitt slipper å være fullt av bekymringer, og at jeg altså heller sitter her og lurer på om jeg kan rettferdiggjøre for meg selv å kjøpe en strikkegenser til mange tusen kroner …

Få med deg høstens store moteutgave fra Kamille – der denne teksten opprinnelig var publisert som lederartikkel.

 

På tide å kle på seg …